Styrketråkk. I dag skal jeg være så gal at jeg skal være med på styrketråkk. For den som har hukommelse (eventuelt ork til å huske hva jeg har skrevet før) kan kanskje huske at jeg babla i vei om å være sliten. ..og det var med god grunn. Jeg kom meg hjem med flyet, flyertinna så litt rart på meg, men jeg fikk da være med 
Uansett dagen etter kom jeg meg til doktoren. Konklusjonen ble: Kyssesyke. Jej! Men greit, da hadde jeg hvertfall en god forklaring på det aller meste. Så det ble to mnd uten noen form for særlig store fysiske utfordinger. Når sant skal sies kunne det vel ikke passe bedre siden det nærmet seg eksamen, og det faktisk var en del stoff som skulle pløyes gjennom, eller læres heter det kanskje. Uansett, i jula begynte jeg så smått å lea meg.
Og i dag skal jeg altså på styrketråkk. Jeg har gredvis, eller litt gradvis, begynt å lea skrotten igjen. Men formen er vel ikke helt i hundre, så dette kan bli spennede. Vært på ski før i dag, så føler meg faktisk ganske så sprek. Hvertfall må det se sånn ut. Men jeg gruer meg. Det er jo tross alt sykkellaget her som har regien på økta, og det -DET- lover ikke godt. For det er jo tross alt i bakkeland jeg bor, så regner med at det blir kjørt ganske hardt. Men, hey – gi meg en utfording a!
Ellers, næææ– ække så my å si.
Dæææ ær fiiiiint 
