Hjelpes! Det kiler! Det rister! Det roper!
Det har skjedd før, så det er absolutt ikke noe nytt. Jeg vet akkurat hva det er og jeg vet egentlig hva jeg må gjøre med det.
Konkurransemennesket i meg går snart bananas. Jeg så bare noen små biler fra NM i telemark fra i fjor og vips så var alt av muskler og tanker i sving. Jeg MÅ konkurrere snart. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er overbevist om at jeg aldri før har hatt en generell form som har vært bedre enn hva jeg har nå. (jo, spesifikk form har vært mange, mange ganger bedre, men med de beina jeg hadde så var det å løpe et reit helvete, nå løper jeg som en gal!) Jeg har en form som tar meg til himmels!
Jeg vil teste denne formen her. Jeg vil se hvor bra den egentlig er. Jeg vil se at den er bedre enn andres! Gi meg et startnummer. Gi meg en sjanse for å virkelig presse kroppen til det ytterste. Jeg vil at hjernen skal rope til meg: hvorfor i alle dager gjør du det her mot meg.. og jeg skal svare: FORDI DU ELSKER DET! Åh, som jeg vil konkurrere, men jeg vil helst konkurrere på sykkel, langrenn eller telemark. Det hadde vørt enormt moro å få prøvd seg i telemark. Jeg tror jeg skulle kommet til mål. Mulig jeg hadde gjort det ganske dårlig i den doserete svingen, men eller tror jeg at jeg skulle klart meg bra. Hvertfall så bra at jeg kom til mål, og det ville være en start! Og jeg jeg vil gå langrenn! Jeg vil kjenne på hvor dum jeg er som ikke trener mer armer og rygg.
Gi meg et startnummer. Gi meg et startnummer nå!
