Det store skumle
Det er ikke veldig ofte jeg er redd. Det er faktisk kanskje sjeldent at jeg er redd for å gjør noe. Batman har sagt noe ganske lurt om jeg ikke husker feil. (og det gjør jeg sjeldent;) Han blir jo batman fordi han frykter flaggermus.
Jeg har blitt telefonselger selv om jeg egentlig har telefonskrekk.. Og i den jobben gikk jeg inn med holdningen om at er det noe jeg er redd for så må jeg gjør det til min styrke. Så nå er jeg ikke redd telefoner lenge.
Prøver, tester, svar. Slike ting er jeg redd. Særlig om det får negative konsekvenser å få vite det. Det er derfor jeg er redd nå. For jeg vil ikke ha svar. Klart det er bra med svar om det kan hjelpe meg videre, men jeg har ikke så lyst til at det må trenges hjelp.
Nå skal jeg om litt være på sykehuset for å ta ultralyd. Ikke at det er farlig. Og nei, jeg skal ikke ta ultralyd for å se hvordan det måtte gå med et lite menneske inne i magen. Jeg skal ta ultralyd av magen og nyrene. Og det er jo viktige organer som helst bør være i tipp topp stand. Jeg håper jeg ikke får noen svar som jeg ikke vil ha. Jeg vil at det skal være fine svar som kan si meg at det at jeg har relativt høyt blodtrykk ikke betyr noen verdens ting. Det er bare slik jeg er.
Men jeg gruer meg.
