Solveig’S Underlige Verden

Jordbær. 

Tenk deg en fin sti i skogen. Tenk deg sol på himmelen. Tenk deg vannperler i gresset. 

Tenk deg jordbær. Tenk deg en stor eng med markjordbær. Tenk deg at disse jordbærene står i kø og bare venter på å komme inn i munnen din. Tenk deg at de stadig rykker framover i den køen!

Det var en herlig tur. Jeg og min far gikk oss en tur i skogen i dag. VI gikk opp noen bakker, ned noen bakker og bortover noen stier, og vips. Nærmeste du kommer paradis på jord lå foran oss. Vi satte oss på huk og plukket. Vi mmmmm’et oss lenge. Dette er livet. Når du kan ta deg tid til å sette deg ned og spise så masse markjordbær  at du kan gå videre fordi du ikke gidder å spise mer. Det er livet. Det er virkelig livet. Og det er slik det er for meg.

Om dagen er livet bra. Bortsett fra at hofta bestemte seg for å få tilbakefall på en gammel skade når jeg løp 3000m i går. Men det gjør ikke noe. Jeg får orden på den. Orden får jeg på det meste for tiden. Jeg har fått orden på jobb. Jeg har fått orden på leilighet. Jeg har fått orden på folk jeg er glad i. Det eneste jeg ikke har fått orden på er følelsene mine. En annen ting er at jeg ikke har fått orden på bil fram til jeg må pendle Lena-Hamar i to uker. Men det går. 

Jeg er optimist for tida. Jeg er egentlig masse. Jeg er også susete. Jeg glemte å klage på eksamenskarakteren min får klagefristen gikk ut. DET er kanskje ikke av det lureste jeg har gjort. Men det får gå. Jeg skal leve med det, og skulle de bli vanskelig får jeg bare ta en ny eksamen. Verre er det det ikke. 

Jeg får snart penger også. Med sponsoravtaler som snart er i land, blir livet bra. Med ny sykkel etter at jeg ødela den andre er også bra. For den ble mindre hel etter en tur i Herenveen, retterre sagt et kryss like ved hotellet. Der ble det velt. Slik du ser på TV. Der en tulling ikke gir signal på stopp. Den bak får ikke ut pedalen fort nok, og slik går det bakover. Dominofekten. Det er ganske underhodldende! Selv det å være en del av det.

Men nå skal jeg ikke presse mer inn i denne her oppdateringen. For den har fått med seg en del ting. Og den skulle egentlig bare handle om en ting og det var de vakre markjorbærene jeg og min far fant. Håper du husker de. Om det er glemt starter denne teksten med akkurat det. Sånn i tilfelle du hadde glemt det. For det kan jo ha skjedd!

Men jeg har startet nedtellingen. I dag er det 40 dager til jeg bor på Hamar. 1. september er datoen. Jeg gleder meg!

ps:

I går kræsja jeg i låvedøra hehe Med bil!