Solveig’S Underlige Verden

Det har gått tid.

Mye tid. Litt, eller ganske mye for mye tid. Nå ble det litt mye tid her også. Men det er vel en måte å hente den inn igjen på..

jaja, jeg skal prøve å fortelle litt om hva som har skjedd den siste tida. Men det har egentlig ikke skjedd så mye. På en annen siden har det skjedd en hel del. For det har egentlig skjedd mye. Men det som har skjedd vil fortrenges. Jeg vil ikke huske. Men fordi du betyr så mye for meg, eller ikke om du er en spam-figur som er innom for å legge igjen litt søppel, men om du er innomher fordi du lurer på hva jeg gjør med livet mitt for tida, betyr du noe for meg. Og da er egentlig det minste jeg kan gjør å gi noe tilbake. Jo, men det var kanskje ikke det du ville høre? Nei, ikke det nei ok:P

For å starte øverest eller nederst, spørs litt hvodan det er rangert: Russetid.

Det var flott. Det var ikke flott vær, men det var flott. Et slikt fellesskap, som varmer både ett og to hjerter. En stemning jeg kommer til å savne lenge, lenge, lenge. Det var jo mye fint vær i mai, jeg skal ikke si noe på det. Men de få gangene jeg skulle være, med var det ikke annet enn regn. Og det hele toppet seg med at det like gjerne snødde 17. mai. Boblejakke, ullsokker ogsuperundertøy. Jeg smiler. Natt til 1. mai var veldig, veldig god. Selv om den var god, har den ikke vært så god i ettertid. Hvorfor klarer jeg å ødelegge for andre? Jeg må lære at det som føles riktig akkurat nå, ikke alltid er så lurt.  Unnskyld. Jeg håper du skjønner at jeg aldri ønsker å ødelegge det du har med hun. 

Det har vært skøyter. Sånn naturligvis. Det er jo aldri en tid uten. Hvertfall ikke for meg. Jeg har gått på rulleskøyter, og så langt har jeg holdt meg på beina. Rundt disse tider er det akkurat et år siden jeg kjørte ambulanse med sirener etter at jeg falt under et rulleskøytløp. -som jeg vant! vinner av elite kvinner. Det gjør godt å huske på. Det er samlinger og jeg koser meg. Jeg ser fram til vintern!

Det har vært mer. Det har vært eksamner også. Hele tre stykker så langt. Det var et pes. På en annen side ikke så pes. Hadde jeg bare peset litt mer, så hadde det kanskje også gått litt bedre enn det gjorde. Det får være. Eksamensforberedelsene ga meg masse lykke oss. Jeg tro over til den kommende husdeleren med. Jeg skulle til å si samboeren, for det er jo det vi blir. Men i hodet mitt hører sambor sammen med noe forhold. Og det er ikke det. Men Tina, hadde jeg vært gutt skulle du visst ;P Men vi skal lage mat til hverandre, betale regninger sammen, gå på butikken sammen, gå på stranda sammen, trene sammen. Jeg gledre meg sånn. Men da når jeg var over for å få krisehjelp med treningslære, og det var en god krisehjelp, jeg sluttet å tenke på at skulle kunne alle deltajene, og det var godt. Når jeg var over på den riktig sida, Hamar, gikk vi i byen. Det var sol, masse sol, og vi kjøpte is, gikk på strana, gikk i gågata. Og det er akkurat slik jeg drømmer om at det skal bli! 

Og til slutt. Det har vært sol. En hel masse sol. Og jeg har vært på veien en hel masse. Meg og sykkelen på veien. Det er slik det skal være. Noe må det jo bety når jeg heter solveig.( jada, den er tørr!) Sol og sykkelshorts = sykkelskille. Jeg har nå så grundig sykkelskille som det går an. Jeg har rett og slett en vakker rett strek rundt låret. Til å begynne med var jeg rød under, og HVIT over.  Du veit, rødthår, lite solkrem, og sol. Det blir rødt det. For huden min reagerte slik etter fire timer ute på veien uten solkrem midt på dagen. Men jeg liker det. Jeg like oppmerksomhet. Når jeg nå har gått rundt med kortere shortser enn sykkelshortes har jeg fått mange blikk. Noe må jeg jo gjøre for å få bort skille. Og jeg jobber bra med saken, og i dag er jeg fortsatt mer brun under skille, men over er jeg ikke like hvit lenger. Det gjør godt.

I morgen er det trekk muntlig for min del. Jeg krysser fingrene for historie eller religion. 

Torsdag kl 5 skal jeg på hus igjen

liten oppdatering, som kanske vart litt stor til å kalles liten. men det får gå. 

Også vil jeg på urbane toteninger. viiiiiillll!!