Solveig’S Underlige Verden

Ah, jeg er glad! Jeg er faktisk bortimot lykkelig.Eller det var å dra det litt langt. Men likevel,vil si jeg er godt på vei, – ja, mot nettopp denne lykkeligfølelsen.Det er kun en dag igjen av påsken, men påsken har vært så bra at jeg egentlig ikke trenger morgendagen. Jeg trenger ikke en dag til for å få gjort alt jeg skulle/burde/måtte ha gjort. For jeg er netsen lykkelig.Påsken 08 var en skusess. Eller kan vel fremdeles skrive er. Men om du ikke leser denne etter påsken så var den en suksess.Jeg har tre dager på ski. Det er disse dagene som er hovedgrunnen til at jeg er glad langt inn i hjerterota. Det er heller egentlig ikke alle de tre dagene heller. Det er bare to. I går og i dag. Sola er i fregnehumør, og ansiktet mitt leker med. Det er en av tingene som gjør at jeg blir glad. Men det er det jeg har gjort i sola som er så fantastisk.De som kjenner meg, vet at det å gjøre rare ting er det jeg liker aller best. Og nå har jeg hatt to dager hvor jeg har vært smårar. Jeg har gått på ski. Gått på ski i laussnøen. Gått på ski midt i skogen. Gått på høgstflater. Ok ned igjen høgstflater jeg akkurat hadde gått opp. Kjørt telemark i nydelig puddersnø. Jeg har tryna. Jeg har tryna noe verre. Jeg har flirt. Jeg har flirt så jeg har mistet pusten nesten.  Jeg har nesten skille i anisktet etter smilerynkene.I går og i dag har jeg altså gått på ski langt fra skiløyper. Jeg og min far har gått lange turer og akt lange, fine bakker sammen. Vi har kost oss. Det er ikke så ofte vi har tid til det lenger. Men i påska har vi hatt tid til å gjøre det. Og min mor og bror, har kunnet uffe seg over oss, og ikke skjønt hvorfor mi må gå der ingen andre går.Men om du ikke har opplevd det, bør du virkelig prøve å oppleve det. Komme til en lang, småbratt slette med 20 cm nysnø på. Sette utfor der og kjøre telemark er noe av det som gleder hjertet mitt enormt. Snø langt oppover ryggen kan ikke gjøre opplevelsen det spor.I går gikk vi ikke så langt, men vi fulgte sporene etter gaupe og hare som hadde løpt etter hverandre. Eller gaupa hadde løpt etter haren rettere sagt. Vi klatret opp skrenter med skiene som isøkser. Vi har kræsjet med trær. Vi har akkurat klart å svinge unna trær. Når vi var nede en nydelig bakke snudde jeg meg og sa:”Spora fortæl ei hisstorje, -minna no anna”Vi besøkte min onkel og tante på hytta, og koste oss på taket. Jeg gikk og lekte i bakken. Jeg tryna, jeg mista skia, jeg lo, jeg koste meg skakk…I dag gikk vi lang tur, med vaffel som belønning når vi var oppe. Den gode vaffelen kunne ikke måle seg meg minnene fra dagen. Den ble nesten en overkyet dag. Nei, den ble mer, den ble solglimtet på en overskyet dag.Jeg har hatt en fantastisk påske. En påske med ski under beina, og antagelig en del snø i ansiktet og øra. Og den har gitt meg minner jeg er glad jeg kan bære videre. Og den har gitt meg en god del farge i anletet(for å prøve meg på nynorsk) så folk kan spørre om hv ajeg har gjort i påska, og til det skal jeg svare: Jeg har kjørt i snøen, jeg har sett på sola, og jeg har dyrket min nest største lidenskap(etter skøyter): telemark.Og til svar vil jeg nok få;Solveig, du er rar, men vi liker det  <div style=”width:480px; text-align: center;”><embed type=”application/x-shockwave-flash” wmode=”transparent” src=”http://w68.photobucket.com/pbwidget.swf?pbwurl=http://w68.photobucket.com/albums/i23/sunroad/f80f3094.pbw” height=”360″ width=”480″><a href=”http://i68.photobucket.com/redirect/album?action=slideshow&landing=/slideshows&type=30″ target=”_blank”><img src=”http://pic.photobucket.com/slideshows/btn.gif” style=”float:left;border-width: 0;” ></a><a href=”http://s68.photobucket.com/albums/i23/sunroad/?action=view&current=f80f3094.pbw” target=”_blank”><img src=”http://pic.photobucket.com/slideshows/btn_viewallimages.gif” style=”float:left;border-width: 0;” ></a></div>