Solveig’S Underlige Verden

Jeg vil ikke lenger bo 20 minutter med bil unna mine nærmeste venner.
Jeg vil bo sentralt.
Jeg vil komme meg hjem, midt på natta uten at jeg må mase på minde foreldre.
Jeg vil sette meg på toget/bussen/flyet/båten og komme meg vekk -bort.
Jeg vil møte nye mennesker. Møte likesinnede, og helt nye mennesker. Mennesker jeg kan lære masse av.
Jeg er lei av å bo her.
Det er tid for å reise et nytt sted, grave over masse av det gamle.
Riste av seg alle merkelappene. Oppleve så mye nytt, att man glemmer alt det gamle. Jeg er lei av å stadig bli påført indre vold.
Jeg vil at folk skal se hvem jeg er. Jeg er lei av at folk skal se på meg som noe andre, som ikke kjente meg, trodde jeg var. Jeg skal starte på nytt. Jeg har kommet over det med å reise så langt at jeg ikke kan komme tilbake. Jeg vil tilbake. Jeg vil vise folk at jeg er sterkere. Men jeg må først bort en tur. Jeg må finne igjen den personen jeg ønsker å være. Den jeg engang var. Den alltidsmilede og hypre personen som ikke så på personer som verdens skumleste vesen. Jeg vil nå igjen verden. For fortiden snurrer den for fort. Den kaster med hit og dit.
Jeg vil bort. Ha vennene mine nærmere, kunne banke på døra og sove over, bare fordi jeg tror det er en marsboer under senga..
Jeg vil bort fra det anti urbane hjemme mitt.
Livet trenger påfyll nå!