Velkommen til verden, lille deg!
For ca 6 mnd siden ble jeg klar over at vi skulle få besøk av deg. Det var for ca 10 mnd siden din mor og far ble snakket om over hele skolen. Og det var masse bråk og snakk, og uvitenhet. Du kan være stolt, dine foreldre elsker hverandre, og nå også deg. De beviste det for hverandre da de sa ja til hverandre. Jeg er stolt over dere!
Så noen mnd senere kom beskjeden om deg. Først tenkte jeg som alle andre: hvordan skal dette gå?!? Men det tok ikke lang tid før jeg så hvor sterke foreldere du har fått. Din mor sluttet å røyke, og din far ble brått mer voksen. Du må ikke bli lei de når du hører dette, men du var ikke planlagt, men du var ønsket når situasjonen ble slik den ble. Du var alt -6 mnd gammel da vi fikk vite at du skulle bli en del av verden. Og det var forsent å gjøre noe, som jeg mener er ganske feil å gjøre. Så veien var klar for deg. Din mor fikk kul på magen og så søt ut! Og din var stolt ved siden.
Men lille deg, verden er forran deg -og dine foreldre. Dine foreldre har fått ærfare det meste, men du er fersk. Verden kan se ganske så fin ut. Men den kan være slem. Bare husk å følge hjere og magen, det er slik du kom til. Og det er din vei.
Husk å ta godt vare på din far og din mor. De kommer til å trenge din støtte. Dere må kjempe sammen. Men jeg vet dere klarer det! På tirsdag skal jeg kjøpe søte klær til deg, ditt søte lille nurk. Jeg skal kjøpe rosa klær med bamse på 
Velkommen til verden, lile deg! Jeg ønsker deg og dine foreldre lykke til!
Gratulerer Ørjan&Linn!
et stort medesinsk under
min hankatt føder
-vil bli oppdatert, så fort situasjonen endrer seg, samt jeg fåt tid!!!
Slow Motion Replay – erlend ropstad
Jeg vil ikke lenger bo 20 minutter med bil unna mine nærmeste venner.
Jeg vil bo sentralt.
Jeg vil komme meg hjem, midt på natta uten at jeg må mase på minde foreldre.
Jeg vil sette meg på toget/bussen/flyet/båten og komme meg vekk -bort.
Jeg vil møte nye mennesker. Møte likesinnede, og helt nye mennesker. Mennesker jeg kan lære masse av.
Jeg er lei av å bo her.
Det er tid for å reise et nytt sted, grave over masse av det gamle.
Riste av seg alle merkelappene. Oppleve så mye nytt, att man glemmer alt det gamle. Jeg er lei av å stadig bli påført indre vold.
Jeg vil at folk skal se hvem jeg er. Jeg er lei av at folk skal se på meg som noe andre, som ikke kjente meg, trodde jeg var. Jeg skal starte på nytt. Jeg har kommet over det med å reise så langt at jeg ikke kan komme tilbake. Jeg vil tilbake. Jeg vil vise folk at jeg er sterkere. Men jeg må først bort en tur. Jeg må finne igjen den personen jeg ønsker å være. Den jeg engang var. Den alltidsmilede og hypre personen som ikke så på personer som verdens skumleste vesen. Jeg vil nå igjen verden. For fortiden snurrer den for fort. Den kaster med hit og dit.
Jeg vil bort. Ha vennene mine nærmere, kunne banke på døra og sove over, bare fordi jeg tror det er en marsboer under senga..
Jeg vil bort fra det anti urbane hjemme mitt.
Livet trenger påfyll nå!
regn, sykkel og sår rumpe!
Så var det tid for den tradisjonelle Toten Runden.
Det var bukket for den dagen i året da alle totningene, (ja, kjære gjøvikfolk, -beklager men dere er innkludert. Det er virkelig trist.Phø!) finner fram sykkelen og sykler fem mil, bare fordi alle andre gjør det. Det er små som store som deltar, folk som har mange kilo og folk med få, folk som trener og folk som ligger på sofaen.
Sammen med min skøyteklubb satte vi i gang og tråkket, tråkket, tråkket, tråkket og tråkket. Veien var såpeglatt, og for deg som har sittet på trillet rundt på en “ræser” så vet du at regnvær kan gjøre veien farlig glatt. Vannplaning kan også oppstå, hvilket ikke gjorde i dag.
hjemme, lillo, lena, kolbu (kumøkkbygda), bøverbru, raufoss, gjøvik, nordlia, kapp, hjemme. 5 mil. 2 timer på et knøttlite sykkelsete, med sko som er kaldere en alt annet jeg kan komme på akkurat nå.
Regnet kom, og regnet gikk. Men vannet ble liggende på veien. Og derfra tok den veien via søla, hjulet til den forran og siste stopp: mitt ansikt. Takk, for at jeg har sykkelbriller. Ellers hadde jeg vel hatt grå/brune/svarte øyne nå. Noe jeg kan tenke meg er direkte ubehagelig. Jeg så ut som en militær som hadde gått glipp av malerkurset. Jeg hadde søle oppover ryggen, ansiktet, hendene. Ja, rett og slett over hele meg. Men det er moro! Slik skal det være
Nå har jeg vært hjemme i snart 8 timer etter denne turen, og jeg kjenner jeg har vondt i “sitte muskelen” min. Men nå er den bekledd med daffetøy, og joggebukse. Så jeg kan ikke høre noe syting fra den egentlig, kan vel si at jeg hadde blitt litt redd om den delen også skulle begynne å snakke. Takk, for at det ikke er slik!
Men det skal sies at det var tøft å motivere seg til Trim Tråkk Toten Rundt i går kveld. Det å sette på vekkerklokka var en hard øvelse. Kl 08.00 måtte den ringe. Når jeg endelig var hjemme fra jobb i går, var klokka 00.45. Da hadde jeg servert sultne gjester i 9 timer.
Men jeg var tøff, jeg kom meg opp, og jeg forbrandt hele 1032 kalorier på to timer og åtte minutter. Jeg kan være stolt over meg selv.
Ikke fordi jeg fått meg en klokke som sier meg noe jeg ikke skjønner meg på, men fordi jeg klarte å komme meg opp. Opp fra min vidunderlige seng.
Dag Marko Sande
I dag ble Dag Marko Sande født.
Det skulle mange hjelpere til for at Dago skulle få se dagens lys. Ganske så tang fødsel kan du si!
Dag Marko, også klalt Dago blandt venner, er en artig fyr. Eller en pussig fyr er vel egentlig et bedre ord. Han er mellom 17 og 22 år. Han prøverå være noe han ikke er, ved for eksempel å kjøpe en altfor dyr og “fænsi” telefon, som overhode ikke kler Dagos væremåte.
Dago ble altså født i dag, i arbeidstimen. Etter en lang stund med skrivesperre, har jeg endelig klart å få ordene til å løpe løpsk igjen. Alt dette takket være at vi i felleskap klarte å utforme navnet på denne personen som jeg antar snart vil lære seg selv -og verden bedre å kjenne om ikke for mange timer.
Dag Marko Sande er bestekompissen til Eirik. Eirik er en travel fyr, og det er til Dagos irritasjon at det til stadighet er Eiriks mor som tar telefonen når han skal ha tak i sin beste venn.
Dago er som muligens nevnt noen linjer opp, ikke som alle andre.
Han liker å gjøre ting på sin måte, mene ting han egentlig ikke har noe grunnlag til å mene noe om. Og han er sta. Kanksje et slags sort får? Nei, jeg tror forresten ikke det. Han er mer en selvstedning fyr, som skiller seg ut. Antagelig på den posetive måten.
Dagos ønske for sommern er å gå. Slite, kanskje også gå seg bort. Kanskje finne det som han ikke viste at han lette etter.
Hvertfall, Dago er hovedperonen i min kommende novelle.
Som skal være på nynorsk, og leveres torsdag.(jeg har det travelt!)
Tittel er blitt satt av vår alles kjøre Moland.
Det er inga skam å snu …men det er den som går seg bort som finn nye vegar!
Historien som ender godt.. nei, ikke spider-man 3 !
Ikke der, ikke der… Åååh! Der var danna..!!! Skulle vel vært levert den ja. mm!
hmm. Ikke der nei. Ikke der heller. Setter meg ned sukkende, på det stripete og kledlige teppet mitt. Hendene lett plasert forran øye-øye-nese-munn, og gruhhhf-aktig lyd kommer ut ved hjelp av stemmebåndet.
-Ikke der, ikke der. Inni den boka kanskje? Nei. Onsdag, hva hadde jeg da. IKS (idrett, kultur og samfunn), tysk, samfunnslære, og aktivitetslære.
Ikke i IKS-boka. Ikke i noen av tyskbøkene. Ikke i gymbaggen, hmmm… Irritasjonen er på vippepunktet. Jeg nærmer meg punktet hvor folk som ikke kjenner meg antagelig ville anse meg som gal. (Hvorvidt kanskje kan stemme til tider)
Jeg lette i ca 1-2 timer etter mitt kjære Tyskhefte, som skulle leveres til Henriette Fredriker (to navn til som jeg ikke kommer på) Bie. Eller som hun også kalles. heNNNrieTTE BIiiiiiiE..(det der var et forsøk på å skrive det slik vi legger trykk på boksatvene, men det lyktes jeg vel kanskje ikke helt med? 
Tenkte meg det ja! 
)
Etter lange stunder, og perm opp- og perm ned. Skuff ut, alt som var i skuffen ut. Alle løsark nøye igjennomlett, gymbagg snudd på hodet, avishaug nøye scannet. Nop. Ikke der nei.
I papirinnsamlinga? Ikke det nei.
Jeg setter meg ned, og sarter på nytt.. Tar alle lærebøkene opp og blar på nytt igjennom.
Der! I samfunnslæreboka, rett under den orange framsiden til Agenda. Der lå det. Uten å si et eneste lite ord. Det er slemt. Direkte usmakelig. Jeg var sikker på at jeg hadde sagt fritt fram, så feil kan man altså ta.
Denne gangen fant jeg det jeg lette etter, og jeg har det med å gjøre det. Men en dag kommer jeg til å rote bort noe enda viktiger. Jeg må få løsarkene i et system. Det er jo ikke akkurat mye arbeid å sette arket(ene) inn i en slik perm. Og tiden man sparer på det når man leter detter arkene seinere, kan være lang.
Etter i dag skal jeg sette de aller aller fleste arkene, hvertfall de viktigste inn i perm. I det minste legge fra meg arkene i riktig bok.
Det vil jo hjelpe litt- …i det minste…
«Når en pepperkakebaker baker…»
For første gang på altfor lenge har jeg baket en kake. Hvertfall hjemme, riktig skjer det at jeg lager en pose-brownies, men det går ikke under baking.
Jeg skulle egentlig lage solveig-speisal. Bronwnies-eggekrem-brownies og meg bringbærgelé på toppen. mektig, nam nam! Men det viste seg at jeg ikke hadde fløte som var innenfor riktig dato.
Men nå var jeg så godt igang med å skulle bake en kake, så bestemte jeg meg for å lage rullekake. Det var favoritt-kake-bake-kaka mi før. For den får jeg til hver gang. Det er en trygghet med slike kaker.
Så jeg tok meg til og pisket eggedosis, og puttet mel og bakepulver oppi, og litt sitron. Slag den inni ovnen, ventet i noen få minutter. Tok den ut. Rullet den fint sammen. Og pluttslig hadde Solveig baket en kake hun ikke hadde baket siden før hun var konfirmant. Og det begynner faktisk å bli en stund siden. 
Når mine foreldre befant seg i Berlin denne helgen måtte jeg jo ta bilde av uderverket mitt. De ville neppe trodd på meg ellers. Og ja, bildet er min kake. Den ser for bra ut til å være min, men den er det. Og den er fylt med blåbær, siden kjøleskapet ikke hadde annet syltetøy å by på denne dagen. Å bruke blåbær ble veldig vellykket, så jeg kommer nok til å bruke blåbær neste år også, for ja, det kommer nok minst til å bli 2008 før neste gang jeg setter noen søtsaker i ovnen.
Det er en velig fin kake, og den smaker veldig godt, og er raskere å lage enn alle pose-kaker.
Vil du overraske din mor på et vis, ja da gjør du slik:
3-4 egg og 160g sukker lages til tykk eggedosis. (Den skal være så tykk at du kan skrive forbokstaven i navnet ditt i den!) Følg så på med:
1 ts bakepulver
litt sitron
130g hvetemel
Hell røra i ei langpanne, stek den så midt i ovnen på 180°C i ca 15 min.
Varm litt på syltetøyet rett før det skal rulles på “rullen”
Sleng “rullen” ned på et bakepapir som du har drysset sukker på fort som juling, ha på syltetøyet enda raksere og rull for harde livet. Dette må skje lynfort ellers så sprekker kaka!
Ha et kopphånkle rundt rullen, da holder den seg myk.
Lykke til!
