En mager trøst
Antagelig er det er en eller ei rundt deg som sliter. Høyest sansynelig er det en eller annen person rundt deg som ikke har det for bra med seg selv.
Antagelig er det en eller annen gutt eller jente nær deg som ser seg i speilet, strammer musklene, drar i huden, og tenker: …”litt til, noen kilo til…”
Det er direkte trist, det er så altfor mange unge sunne mennesker som går og tror de ikke ser bra nok ut for verden. For mange går rundt og tenker at de må sulte seg gjennom livet, og trekke inn magen for å høre til.
Og de som trenger det, er faktisk veldig få av de som gjør det. Det er så altfor ofte jenter som har en aldeles nydelig kropp som absolutt skal tyne seg gjennom dagen og nesten svime av hele tiden, bare for å ta av litt til!
Jeg har vært så ufattelig nære ved å havne på feil side selv. Jeg sto og så meg i speilet, trakk magen godt inn, strammet kjeven og lade tydelige kjinnben. Men (!) jeg visste at jeg måtte spise, siden jeg trener så mye og hardt som jeg gjør, og til tider har for mye å gjøre både på jobben, skolen + all den nevnte treningen, kan jeg iløpet av en uke rase ned 5 kilo. Og det er skremmende mye for en ikke for kraftig kropp.
Det som reddet meg var at jeg var klar over hva jeg drev med. Og jeg har et ønske om å bli god i min idrett, eller i det minste bedre. Da kan man ikke stille utsultet på trening. Nei, det er ikke slik man blir god.
I dag passer jeg regelmessig på vekta og ser om alt er som det bør være, jeg tenker gjennom hva-og hvor mye jeg spiser. Jeg har kommet meg over denne perioden av livet, … men andre har nettopp begynt…
Hva hjelper det å ha en fantastisk kropp, om man ikke kan bruke den?
Jeg forstår ikke hvordan man kan stå over måltider, spise bare “nutrilett” og drikke seg mett på vann, -isteden for å spise.
Man nyter vel ikke livet om man stadig må spy fordi man spiser for uregelmessig?
Jeg håper alle som sliter trøster seg med sin magre kropp og en dag i nær framtid oppdager at om de skal komme seg videre på (hva jeg ser på som riktig måte å vandre) livets vei, må de åpne munnen og fore magen ellers så går alt så utrolig galt.
Verden våkn opp og hjelp disse folkene…
Silje sa,
april 2, 2007 kl. 3:14 pm
Utrolig bra skrevet Solveig.
snøfnugg sa,
april 2, 2007 kl. 3:55 pm
Takk, Silje!
Hyggelig å ha deg tilbake